Pengemannen

Det er alltid like trist å lukke siste side av Anne Holts romaner. Det er akkurat som å si farvel til gode venner. Å lese hennes bøker er mer det å være sammen med gode venner, personer som jeg liker og blir glad i. man blir så kjent med dem og ser dem så tydelig for seg at de nesten er virkelig. I pengemannen er det også slik. her dominerer personskldringene og psykologien over det dramaet som gjør at boken kan klassifiseres som en kriminalroman. Dessverre er Hanne Wilhelmsen nå bare en svak biperson, nevnt med en setning nesten på slutten av boken. Inger Johanne og Yngvar overtar hovedrollene. I begynnelsen er det vanskelig og jeg forholder meg svært skeptisk til det, men det går for over! Gleder meg til neste bok!